Weidenfeller tar farvel, et tap på Wembley smerter ennå

Roman Weidenfeller tok farvel sammen med fansen etter kampen mot Mainz sist helg. Foto: BVB-fotos.de

Roman Weidenfellers karriere i Borussia Dortmund er over etter kampen mot Hoffenheim. Han innrømmer at finaletapet i Champions League-finalen i 2013 smerter ennå.

Roman Weidenfeller har 16 sesonger bak seg i Borussia Dortmund. Den siste tiden har han vært andrevalget bak Roman Bürki, likefullt har han vært en verdifull spiller i troppen til siste dag. 

Når Dortmund møter Hoffenheim lørdag 12. mai, i sesongens siste kamp, er det viktigste målet å sikre Champions League-spill. Det klarer de om de unngår å tape med to mål, og samtidig må også Bayer Leverkusen vinne mye i sin kamp.

Bundesliga.com har snakket med Weidenfeller foran kampen, der han kanskje får noen minutter. Håpet var at han skulle komme inn i forrige seriekamp mot Mainz om det var en trygg ledelse, men laget tapte 1-2.

Dette sier 37-åringen om valget om å legge opp:
"Jeg tenkte på det foran sesongen at det kunne bli min siste. De tankene fortsatte, og rundt jul skjønte jeg at jeg ville legge opp. Jeg har hatt en lang karriere og har vært en del av denne fantastiske klubben lenge. Men det er på tide å gi seg og slippe fram den neste generasjonen. Personlig skal jeg fokusere mer på familielivet, og det ser jeg fram til."

Om hans første tid som keerer:
"Jeg starter som keeper da jeg spilte for Sportfreunde Eisbachtal, men det var av og til for kjedelig, så jeg ble spiss! Jeg tenkte at hvis det var for kjedelig, så var det ikke en jobb for meg. Jeg ønsket alltid noe å kjempe for og det handlet om å score da jeg staret. På den tiden fikk man ofte fem Deutschmark om man scoret et seiersmål, og siden jeg var keeper kunne jeg ikke klare det, så lommeboka mi var alltid tom."

Om starten i Kaiserslautern:
"Jeg startet som ungdomsspiller i Kaiserslautern. Det var en fantastisk tid, virkelig lærerikt. Jeg var ganske skjermet da jeg vokste opp i en liten by i Westerwald, og da jeg skulle flytte alene som 15-åring til Kaiserslautern, var det et stort steg for meg. Jeg var fortsatt usikker på meg selv, så det ble en utfordring. Selvsagt var det noen tårer den første natta alene i leiligheten, og jeg kunne ikke love foreldrene mine at jeg kom til å bli, men jeg holdt meg til planen takket være støtte fra foreldre og venner, som alltid kom på besøk og lot meg få konsentrere meg om fotball."

Om å komme til Borussia Dortmund:
"Det var et steg opp og en enorm utfordring. Uten at jeg skal vise respektløshet til Kaiserslautern, jeg kom fra det relativt stille til Dortmund, som er en global klubb som alltid får overskrifter og der man forventer å vinne trofé. Jeg ble kjøpt som back-up til Jens [Lehmann], og det var tøft fordi folk spurte hvorfor jeg gikk til Dortmund. Men jeg hadde en umiddelbar følelse at jeg ønsket denne store utfordringen. Da jeg kom hit spilte vi i Champions Laegue i min første sesong, og det gjorde et stort inntrykk på meg. Vi spilte i Madrid og i Milano."

Om å vinne Bundesliga:
"Jeg var ikke kaptein [i 2010/11-sesongen], det var det Sebastian Kehl som var. Men han var ofte skadet, så slik sett var det jeg som fikk løfte trofeet. Det var en utrolig ære, særlig etter så mange tunge år. Å være den første til å holde trofeet var fantastisk - det finnes ikke en bedre følelse - men jeg lovet Sebastian Kehl at jeg skulle gjøre mitt til at han skulle få løfte det selv så raskt som mulig. Et år etterpå vant vi dobbel [serie og cup] , og fikk begge løfte trofeene.

Om finalen i Champions League i 2013:
"Jeg har hatt mange høydepunkter... og det har vært tap, som mot Bayern på Wembey i Champions League-finalen. Det var smertelig, og det er vondt den dag i dag, for jeg visste på det tidspunktet at slike sjanser kommer ikke ofte. Jeg har fortalt lagkamerater som er mye yngre, og kanskje mer talentfull enn meg, at man ofte trenger litt hell, både med trekningen og på selve kampdagen, hvis man skal ha muligheten til å spille en Champions League-finale."

Om å bli det tyske landslagets eldste keeperdebutant som 33-åring:
"Det er jeg veldig glad for. Det var et hovedmål for meg. Som unggutt drømmer man alltid om å ta på seg drakten til landslaget. Å vinne i min debut mot England med Per Mertesacker som matchvinner med å heade inn kampens eneste mål var bare en utrolig opplevelse. Jeg takket Joachim Löw med en gang etter kampen, på det tidspunktet trodde jeg ikke at min landslagskarriere ville fortsette."

Om å bli verdensmester [som reservekeeper i 2014]:
"Vi hadde en fantastisk tid på Wembley, men jeg ble overrasket over at jeg ble tatt ut i neste tropp. Etter det ble det klarer for hver uke at jeg ville ha en mulighet til å bli tatt ut i VM-troppen. Og selvfølgelig var VM i Brasil et virkelig høydepunkt, samholdet i troppen og teamet rundt oss. Vi var et felles team som hadde bare et mål, og det var å bringe trofeet tilbake til Tyskland."

Om Borussia Dortmund-fansen:
"Fansen og stadion er sannsynligvis det beste i Tyskland, så for meg var det aldri et spørsmål om å forlate klubben, heller ikke i de tøffe periodene for meg personlig, som da jeg ble satt ut av laget. Jeg har alltid visst hva jeg hadde i klubben og med fansen, og hvor viktig fotball er i byen."

Om karrieren:
"Jeg er virkelig takknemlig. Det har vært et privilegium å ha denne jobben, og få en slik verdsettelse fra folk. Det er en drømmejobb. Å gjøre hobbyen min til en jobb er det jeg alltid ønsket meg. Og jeg har fått gjort det så lenge, det er ikke noe bedre enn det. Det har bare vært fantastisk."


​






​

---