Supportertur 02.Februar 2023 - 05 Februar 2023
Dette er reisebrevet som ble innsendt til podcasten Dritte Halbzeit og kan høres her (Spotify).
Det var igjen endelig tid for den årlige fellesturen i Borussia Dortmunds offisielle norske supporterklubb, Borussentrolle. Én gang i året arrangerer vi tur til Tysklands fotballmetropol – en tur som byr på full pakke for enhver som er BVB-frelst. Det er intet mindre enn tre år siden forrige gang vi fikk arrangert tur, da kun ukene før Covid-19 inntok Europa. Hele 51 av våre medlemmer deltok, noe som var ny rekord for supporterklubben. Sultefôret på å se vårt elskede BVB på stadion igjen, kan vi trygt slå fast at det var en gira og sprudlende gjeng som satte kursen for Dortmund torsdag den 2. februar.
Supporterklubben vår har opplevd en eventyrlig vekst de siste årene, mye på grunn av en viss nordmanns heftige prestasjoner i Schwarzgelben. Nå har nevnte nordmann reist videre, men mye tyder på at Dortmund-entusiasmen likevel har forplantet seg hos mange i nordmenn. Også på denne turen ble reisefølget komplementert av mange nye fjes som fikk sin jomfrutur til fotballparadiset. Det de hadde i vente kunne de vel knapt forestille seg, for gud hjelpe meg for en kamp!
Med årene har vi utviklet en reiserute som vi har holdt godt fast ved. Supporterklubben organiserer hele reisen, slik at vi får sikret at alle får en uvurderlig opplevelse, så vel som at det styrker fellesskapsfølelsen ved en slik tur. Reisen, som organiseres av vår egen turkoordinator, starter ved fergekaia i Oslo. Derfra frakter Color Line oss til havnebyen Kiel, hvor vi etter et kort opphold reiser videre til Dortmund med Deutsche Bahn. Oppladningen begynner tidlig i skybaren på fergen, hvor nye bekjentskaper gjøres, for å ikke snakke om gamle kjente fra alle landets kanter som endelig møtes igjen. For mange av oss er dette den ene gangen i året vi møtes, og det gjør disse turene enda mer spesielle. Med timene som passerer rulles det øl ut til de runde bordene som omringes av den svart- og gulkledde fansen, samtidig som klubben diskuteres i gode passiar med hverandre.
Underveis på den flytende ferden mot gegenpressets hjemland, åpner nemlig hovedattraksjonen på Color Line – også kjent som taxfree-en. Inventaret av bier forsterkes betraktelig og festen i de arealeffektive lugarene kan ta avspark. Både latter og smil øker proporsjonalt i takt med desibelnivået når Borussias hymner fremføres kollektivt i de trange festlokalene. Mot de senere nattetimer benyttes tiden til både middag og show, mens kampnervene stødig gror frem hos de reisende. Ryktene skal ha det til at noen også gjorde god butikk inne på fergens kasino!
Vel fremme i Kiel fredags morgen startet planleggingen av fire timer på den tyske jernbanen. Oppskriftsmessig hadde vi reservert en hel vogn til oss selv, men først måtte bestanden av øl, brus, snacks og mat forøkes. Vi sørget for et solid omsetningsboost i den lokale dagligvarebutikken da vi paraderte inn og handlet det vi behøvde. Deretter fant vi vognen vår på toget og pyntet den opp med skjerf, flagg og drakter, mens vi gjenopptok festlighetene fra kvelden i forveien.
Konduktøren var åpenbart ingen Dortmund-supporter da han så seg rimelig lei av allsangen som runget ut fra den tilgjorte norske vognen, og på veldig «konduktørsk» vis formanet han advarsel om at vi ble kastet av på neste stasjon dersom vi ikke holdt fred. Vi måtte følgelig innrette oss etter Deutsche Bahn-representantens garantier, men det gjaldt altså frem til toget kjørte fra perrongen i Münster, nemlig siste stasjon før Dortmund hauptbahnhof. Da kunne vi endelig gjenoppta de vakre tonene fra Andy Schade, Baron Von Borsig og alle de andre arkitektene bak Dortmunds mange supportersanger. Konduktøren var forståelig nok ikke fornøyd, vel vitende om at vi hadde ingenting imot å mønstre av toget på neste stasjon.
Vel fremme i Dortmund på fredag innlosjerte vi oss i nærheten av Alter Markt, som er sentrum i byen. Der har du nærhet til alt, som både kneiper, restauranter, fan-shop og det tyske fotballmuseet, men selve diamanten i byen, Westfalenstadion, ligger et lite stykke sør for sentrum.
Etter ankomst var det et rutinemessig besøk på fanshoppen for de aller fleste, hvor alt i fra sesongens drakter og nye skjerf til Borussia-gin, brødrister og håndklær sto på handlelisten til de tilreisende fra Norge. Som kjent så har jo Dortmund fått et nytt norsk tilskudd i laget, og lyngdølen var meget populær da drakttrykkeriets ansatte ble sysselsatt av gledesfulle nordmenn.
Deretter var det tid for den faste fellesmiddagen, denne gangen på restauranten Pfefferkorn. En klassisk restaurant som byr på tradisjonsrike retter fra det tyske kjøkken og et rikt utvalg av bier fra lokale bryggerier for å fukte strupen. På Pfefferkorn ble turfølget omsider også komplett, da turdeltakerne som hadde flydd til Dortmund endelig ble gjenforent med de som hadde fulgt den tradisjonelle reisemåten. For undertegnede som blir sjøsyk like enkelt som det er for Hertha å skifte trener, så er fly foretrukket reisemåte, men jeg må innrømme at jeg savnet både ferge og tog.
I skjønn forening delte vi forhåpninger til morgendagens kamp og betraktninger rundt sesongen hittil, attpåtil mer siviliserte samtaleemner som familie og jobb. Stemningen var til å ta og føle på mens schnitzler med alskens tilbehør fant veien til bordene. Inne på Pfefferkorn skulle vi dessuten få besøk av den mer celebre sorten: Champions League-vinner og klubblegende Teddy De Beer møtte opp til stor beundring for denne norske BVB-delegasjonen. Med både livlig engasjement og historier fra garderoben før finalen i 1997 var det vanskelig å ikke bli trollbundet av Teddys fortellinger. Teddy De Beer er i dag supporterkoordinator i BVB og samarbeider med supporterklubber over hele verden. Han var dessuten i det lunefulle hjørnet denne kvelden og fortalte rikelig med skrøner fra sin tid som keeper for et av verdens beste lag. Herrlich!
Men det stoppet ikke der! Husets kjendisfaktor steg dessuten enda mer da vi ble gjestet av selveste Kongen av Ruhr. DHZ-redaksjonens egen Runar Skrøvset hadde tatt tog fra Bochum for å spise og drikke med oss denne kvelden og selv om vi ikke lyktes med å overtale ham om hva som er det riktige laget i Ruhr, ga han selskapet en ny dimensjon med både overveldende kunnskap og inspirerende historier om tysk ball. Tusen takk for besøket, Runar!
Etter hvert gikk aftenen på Pfefferkorn mot slutten og vi manet troppene for å sette i marsj mot den kneipete kneipen Lütge Eck i sentrum. Etter det forhenværende lytterbrevet levert av duoen fra Mjøndalen var heller ikke Der König vond å be – Runar ble selvfølgelig med til denne sagnomsuste kneiperadoen for å fortsette kvelden med oss.
Etter noen solide runder med lokalbrygg, allsang og ikke minst servitører med sånn passe elendig hoderegning gikk omsider teppet ned for kvelden. Morgendagen var den store dagen og rutinemessig skulle den starte tidlig.
Apropos rutiner: på kampdag er de mange – og kjærlige. Vi har alltid felles oppmøte på Wenkers på formiddagen. Puben med det yrende BVB-livet pryder sine vegger med Dortmund-drakter fra tidenes morgen, i tillegg til at bartenderne og servitørene er ikledd drakter selv. Puben ligger på Alter Markt, vegg-i-vegg med en av klubbens flere supporterbutikker. Du får dermed oppgradert garderoben, soverommet, stua, kjøkkenet.. ja, alt egentlig, samtidig som du lader opp til kamp med Hausbier som puben selv brygger i egen kjeller. Det må nevnes at dette ølet er noe av det ypperligste undertegnede har konsumert! Anbefales på det varmeste!
I relativt varierende tempo ankom medlemmene av den norske troppen oppmøtepuben, noe avhengig av hvor sen kvelden i forveien ble. Men selv de mest slitne krigerne inntok puben med et skråblikk mot tappekrana, mens de i kor sang «Saufen, saufen, saufen». Det var spieltag! Vi okkuperte like greit hele overetasjen inne på Wenkers og kampoppladningen var for alvor i gang! En annen nødvendighet på kampdag er selvfølgelig currywurst. For mange av oss er derfor et stopp innom Der Thüringer Curry obligatorisk i opptakten til matchen, noe det naturligvis også var denne gangen.
Rundt klokken 11:30 gjorde vi klart for felles Stadionmarsch. Tradisjonen tro følger vi vår faste rute ned Lindemannsstraβe og besøker gjerne en 2-3 kneiper på veien mot Tempelet, som vi gjerne kaller stadion. Gåturen fra Alter Markt til stadion tar omkring 45 minutter og selv om man er fremme så tidlig som 3 timer før kampstart, så er det nok å gjøre. Området rundt stadion kryr allerede av folk og spesielt populært er Rote Erde. Ved Dortmunds gamle hjemmebane rigges det til en svær utepub på kampdag, hvor både lokalt bier og bratwurst har fri flyt. Man kan også avlegge Dortmunds eget museum en visitt; Borusseum. Vi grep selvfølgelig muligheten og tok en runde i museet hvor alt fra die Meisterschale og gamle kampbrukte drakter til Neven Subotic’ støvler og Jürgen Klopps knuste briller er utstilt. Her får du virkelig kommet deg tett på klubbens fargerike historie.
Etter solide mengder påfyll av tysk kraftkost ved Rote Erde inntrer vi stadion cirka 1 time før kampstart. Südtribune er kjent for å holde høyt trykk under oppvarmingen så vel som kampen, så man kan trygt si at det er noe annet enn det man er vant med i Norge. Vi finner veien til plassene våre opp på Block 38, nabofeltet til der mächtige Südtribune!
Undertegnede ble også invitert av Borussia Dortmund til å være Fähnenträger, altså flaggbærer på indre bane, før avspark. Der fikk jeg veivet med supporterklubbens eget flagg inne i 16-meteren foran Südtribune de siste tjue minuttene før kampstart. Utsikten fra banen tok pusten fra meg. Det var så overveldende og mektig at jeg skalv i hele kroppen. Selv ikke etter hjemkomsten har jeg landet helt. Völlig unglaublich!
Mens kultartisten K. H. Bandosz’ «Heja BVB» oppskriftsmessig erobret stadion var 81.000 mennesker klare for kamp. Dortmund åpnet klart best og tvang et noe rystet Freiburg-lag ned i knestående. Kampen var ikke mer enn 17 minutter gammel da bortelagets høyreback Kiliann Sildillia rev ned Karim Adeyemi for tredje gang og ble møtt med et uunngåelig rødt kort. Hele stadion takket Sildilla for kampen ved å musikalsk rope «Auf wiederseheeen, auf wiederseheeen. Auf wiederseheeen» mens høyrebacken tok de tunge stegene tilbake mot garderoben. Like etterpå var hjemmelaget på nok en visitt i Freiburg-boksen og denne gangen lyktes det. Nico Schlotterbeck hilset tilbake til gamleklubben med nettkjenning, og hele Westfalenstadion hoppet opp i forløsende jubel.
Deretter døde hjemmelagets intensitet litt ut og kampen stanget frem og tilbake mens klokka nådeløst tikket mot sidebyttet. Men «Dortmunds gonna Dortmund», og gjorde like greit det de begynner å bli usaklig gode på: slippe motstanderen inn i kampen igjen. Freiburg var på en ytterst sjelden luftetur i målgården til Gregor Kobel og utnyttet Dortmund-forsvarets tilsynelatende ønske om å gjøre kampen unødvendig spennende. Lagene gikk til pause på stillingen 1-1 til en merkbar frustrasjon blant publikum.
I genuin oppgitthet fikk man tatt seg et taktisk besøk på både toalett, bar og pølsevogn i pausen, med klare forventninger om at dette måtte snus. Kampens andre omgang bjudet på et Dortmund-lag som ikke hadde tenkt å holde supporterne noe annet sted enn på tærne. Rett fra avspark gikk BVB i strupen på Freiburg, igjen. Men denne gangen skapte de også en haug med sjanser. Det tok bare tre minutter før Adeyemi sendte hjemmelaget i ledelsen på nytt og i øredøvende jubelbrøl sto man bare og håpte at Dortmund kunne holde trykket oppe.
Og om de gjorde!
Bare tre minutter senere og med tilskuere hvis puls fortsatt var over 120, demonstrerte de svartgule igjen sine sylskarpe angrepskombinasjoner. Ballen landet til slutt hos mannen alle hadde ventet på skulle score sitt første mål for klubben. Sebastien Haller gjorde ingen feil foran mål og sendte hele stadion ut i monumental og ekte eufori! I det som trolig er det største jubelropet Westfalenstadion har produsert på flere år er det både Bierdusche og klemmer i skjønn forening. Den norske delegasjonen på Block 38 gikk fullstendig av hengslene! Enormt øyeblikk! Det hører også til historien at Hallers første offisielle scoring for klubben skjedde på det som er verdensdagen for kreftsykdom. Historien kunne knapt blitt vakrere. Gänsehaut!
Dortmund var i det gavmilde hjørnet denne lørdagen og hadde enda flere scoringer å by på. Kampens store gigant, Julian Brandt, hadde danset med Freiburg-forsvaret helt siden pausen og skulle omsider få notere sitt eget navn i kamprapporten. Fra utenfor drøyt 25 meter sendte playmakeren av gårde et langskudd som suste inn i lengste hjørne via stolpen. Oppe på tribunen hadde vi knapt verken pust eller stemme igjen, men det hindret ingen fra å gå amok!
Derfra eide hjemmelaget matchen – til rimelig stor frustrasjon for Freiburg-trener Christian Streich. Etter en av kampens mange intense dueller bød Streich på en verbal skuddutveksling med dommeren og ble belønnet med en utvisning i samme åndedrag. «Auf wiederseheeen, auf wiederseheeen, auf wiederseheeen», fyller nok en gang stadion og livet er mildt sagt godt!
Og når man tror man har fått kommet til seg selv igjen så innså man at Gio Reyna har kommet på, banen og Reyna ville leke. Med matchvinnerscoring mot både Augsburg og Mainz ukene i forveien følte han ikke for noe mindre denne gangen. I nydelig kombinasjon med Bynoe-Gittens nærmest sentret han inn 5-1 bak Flekken og satt et vidunderlig punktum. Herlighet for en kampopplevelse!
Med en helt elektrisk stemning på samtlige tribuner og strømninger gjennom hele kroppen takket vi av laget etter kampen. Det var tydelig at spillerne selv var henrykt over seieren der de sto og danset i flere minutter foran Die Gelbe Wand. Det var unison enighet om at dette var sesongens hittil deiligste kampdag, med både brakseier, Bierdusche og Borussia i superform!
Så var det tid for å trekke tilbake mot sentrum og det er jo ingen enkel sak når 81.000 mennesker skal samme vei samtidig. Noen av oss klarte å presse oss på t-banen, mens noen sprekere sjeler tok beina fatt.
Vi regrupperte på Thüringer ved Alter Markt idet kvelden tok inn. På tross av Europa-rekord i ventetid på øl fikk vi omsider påfyllet vi ventet på. Det var ikke vanskelig å tyde stemningen i gjengen da humøret sto i taket, og samtlige var nærmest lykkelige og aldri så lite rørt over det vi akkurat hadde vært med på. Derfra ble kvelden disponert på flere ulike måter. Utesteder som Wenkers, Thier og Antons Bierkönig alle fikk besøk av festglade, tørste nordmenn denne lørdagskvelden, mens noen foretrakk å lade opp til en lang hjemreise med å krype tidlig under dyna.
Søndagen kom dessverre så altfor fort. Det heter at tiden flyr når man har det gøy, og i dette tilfellet gikk den i rakettfart! For de aller fleste var det tid for hjemreise, men noen Borussentroll tok dessuten turen til Münster for å overvære Regionalliga-oppgjøret mellom Preussen Münster og Alemania Aachen på et fullstappet Preussenstadion.
Hjemreisen skjedde i identisk format som reisen nedover, selv om flertallet denne veien valgte Flughafen foran Hauptbahnhof! Mandags morgen var omtrent samtlige reisende Borussentroll tilbake på norsk jord og det neste å gjøre var å starte nedtellingen til neste tur.
Takk til alle reisende for en forrykende opplevelse og ikke minst til Runar for en ytterst herlig gjesteopptreden!
Bis zum nächsten mal und Heja BVB!
Det var igjen endelig tid for den årlige fellesturen i Borussia Dortmunds offisielle norske supporterklubb, Borussentrolle. Én gang i året arrangerer vi tur til Tysklands fotballmetropol – en tur som byr på full pakke for enhver som er BVB-frelst. Det er intet mindre enn tre år siden forrige gang vi fikk arrangert tur, da kun ukene før Covid-19 inntok Europa. Hele 51 av våre medlemmer deltok, noe som var ny rekord for supporterklubben. Sultefôret på å se vårt elskede BVB på stadion igjen, kan vi trygt slå fast at det var en gira og sprudlende gjeng som satte kursen for Dortmund torsdag den 2. februar.
Supporterklubben vår har opplevd en eventyrlig vekst de siste årene, mye på grunn av en viss nordmanns heftige prestasjoner i Schwarzgelben. Nå har nevnte nordmann reist videre, men mye tyder på at Dortmund-entusiasmen likevel har forplantet seg hos mange i nordmenn. Også på denne turen ble reisefølget komplementert av mange nye fjes som fikk sin jomfrutur til fotballparadiset. Det de hadde i vente kunne de vel knapt forestille seg, for gud hjelpe meg for en kamp!
Med årene har vi utviklet en reiserute som vi har holdt godt fast ved. Supporterklubben organiserer hele reisen, slik at vi får sikret at alle får en uvurderlig opplevelse, så vel som at det styrker fellesskapsfølelsen ved en slik tur. Reisen, som organiseres av vår egen turkoordinator, starter ved fergekaia i Oslo. Derfra frakter Color Line oss til havnebyen Kiel, hvor vi etter et kort opphold reiser videre til Dortmund med Deutsche Bahn. Oppladningen begynner tidlig i skybaren på fergen, hvor nye bekjentskaper gjøres, for å ikke snakke om gamle kjente fra alle landets kanter som endelig møtes igjen. For mange av oss er dette den ene gangen i året vi møtes, og det gjør disse turene enda mer spesielle. Med timene som passerer rulles det øl ut til de runde bordene som omringes av den svart- og gulkledde fansen, samtidig som klubben diskuteres i gode passiar med hverandre.
Underveis på den flytende ferden mot gegenpressets hjemland, åpner nemlig hovedattraksjonen på Color Line – også kjent som taxfree-en. Inventaret av bier forsterkes betraktelig og festen i de arealeffektive lugarene kan ta avspark. Både latter og smil øker proporsjonalt i takt med desibelnivået når Borussias hymner fremføres kollektivt i de trange festlokalene. Mot de senere nattetimer benyttes tiden til både middag og show, mens kampnervene stødig gror frem hos de reisende. Ryktene skal ha det til at noen også gjorde god butikk inne på fergens kasino!
Vel fremme i Kiel fredags morgen startet planleggingen av fire timer på den tyske jernbanen. Oppskriftsmessig hadde vi reservert en hel vogn til oss selv, men først måtte bestanden av øl, brus, snacks og mat forøkes. Vi sørget for et solid omsetningsboost i den lokale dagligvarebutikken da vi paraderte inn og handlet det vi behøvde. Deretter fant vi vognen vår på toget og pyntet den opp med skjerf, flagg og drakter, mens vi gjenopptok festlighetene fra kvelden i forveien.
Konduktøren var åpenbart ingen Dortmund-supporter da han så seg rimelig lei av allsangen som runget ut fra den tilgjorte norske vognen, og på veldig «konduktørsk» vis formanet han advarsel om at vi ble kastet av på neste stasjon dersom vi ikke holdt fred. Vi måtte følgelig innrette oss etter Deutsche Bahn-representantens garantier, men det gjaldt altså frem til toget kjørte fra perrongen i Münster, nemlig siste stasjon før Dortmund hauptbahnhof. Da kunne vi endelig gjenoppta de vakre tonene fra Andy Schade, Baron Von Borsig og alle de andre arkitektene bak Dortmunds mange supportersanger. Konduktøren var forståelig nok ikke fornøyd, vel vitende om at vi hadde ingenting imot å mønstre av toget på neste stasjon.
Vel fremme i Dortmund på fredag innlosjerte vi oss i nærheten av Alter Markt, som er sentrum i byen. Der har du nærhet til alt, som både kneiper, restauranter, fan-shop og det tyske fotballmuseet, men selve diamanten i byen, Westfalenstadion, ligger et lite stykke sør for sentrum.
Etter ankomst var det et rutinemessig besøk på fanshoppen for de aller fleste, hvor alt i fra sesongens drakter og nye skjerf til Borussia-gin, brødrister og håndklær sto på handlelisten til de tilreisende fra Norge. Som kjent så har jo Dortmund fått et nytt norsk tilskudd i laget, og lyngdølen var meget populær da drakttrykkeriets ansatte ble sysselsatt av gledesfulle nordmenn.
Deretter var det tid for den faste fellesmiddagen, denne gangen på restauranten Pfefferkorn. En klassisk restaurant som byr på tradisjonsrike retter fra det tyske kjøkken og et rikt utvalg av bier fra lokale bryggerier for å fukte strupen. På Pfefferkorn ble turfølget omsider også komplett, da turdeltakerne som hadde flydd til Dortmund endelig ble gjenforent med de som hadde fulgt den tradisjonelle reisemåten. For undertegnede som blir sjøsyk like enkelt som det er for Hertha å skifte trener, så er fly foretrukket reisemåte, men jeg må innrømme at jeg savnet både ferge og tog.
I skjønn forening delte vi forhåpninger til morgendagens kamp og betraktninger rundt sesongen hittil, attpåtil mer siviliserte samtaleemner som familie og jobb. Stemningen var til å ta og føle på mens schnitzler med alskens tilbehør fant veien til bordene. Inne på Pfefferkorn skulle vi dessuten få besøk av den mer celebre sorten: Champions League-vinner og klubblegende Teddy De Beer møtte opp til stor beundring for denne norske BVB-delegasjonen. Med både livlig engasjement og historier fra garderoben før finalen i 1997 var det vanskelig å ikke bli trollbundet av Teddys fortellinger. Teddy De Beer er i dag supporterkoordinator i BVB og samarbeider med supporterklubber over hele verden. Han var dessuten i det lunefulle hjørnet denne kvelden og fortalte rikelig med skrøner fra sin tid som keeper for et av verdens beste lag. Herrlich!
Men det stoppet ikke der! Husets kjendisfaktor steg dessuten enda mer da vi ble gjestet av selveste Kongen av Ruhr. DHZ-redaksjonens egen Runar Skrøvset hadde tatt tog fra Bochum for å spise og drikke med oss denne kvelden og selv om vi ikke lyktes med å overtale ham om hva som er det riktige laget i Ruhr, ga han selskapet en ny dimensjon med både overveldende kunnskap og inspirerende historier om tysk ball. Tusen takk for besøket, Runar!
Etter hvert gikk aftenen på Pfefferkorn mot slutten og vi manet troppene for å sette i marsj mot den kneipete kneipen Lütge Eck i sentrum. Etter det forhenværende lytterbrevet levert av duoen fra Mjøndalen var heller ikke Der König vond å be – Runar ble selvfølgelig med til denne sagnomsuste kneiperadoen for å fortsette kvelden med oss.
Etter noen solide runder med lokalbrygg, allsang og ikke minst servitører med sånn passe elendig hoderegning gikk omsider teppet ned for kvelden. Morgendagen var den store dagen og rutinemessig skulle den starte tidlig.
Apropos rutiner: på kampdag er de mange – og kjærlige. Vi har alltid felles oppmøte på Wenkers på formiddagen. Puben med det yrende BVB-livet pryder sine vegger med Dortmund-drakter fra tidenes morgen, i tillegg til at bartenderne og servitørene er ikledd drakter selv. Puben ligger på Alter Markt, vegg-i-vegg med en av klubbens flere supporterbutikker. Du får dermed oppgradert garderoben, soverommet, stua, kjøkkenet.. ja, alt egentlig, samtidig som du lader opp til kamp med Hausbier som puben selv brygger i egen kjeller. Det må nevnes at dette ølet er noe av det ypperligste undertegnede har konsumert! Anbefales på det varmeste!
I relativt varierende tempo ankom medlemmene av den norske troppen oppmøtepuben, noe avhengig av hvor sen kvelden i forveien ble. Men selv de mest slitne krigerne inntok puben med et skråblikk mot tappekrana, mens de i kor sang «Saufen, saufen, saufen». Det var spieltag! Vi okkuperte like greit hele overetasjen inne på Wenkers og kampoppladningen var for alvor i gang! En annen nødvendighet på kampdag er selvfølgelig currywurst. For mange av oss er derfor et stopp innom Der Thüringer Curry obligatorisk i opptakten til matchen, noe det naturligvis også var denne gangen.
Rundt klokken 11:30 gjorde vi klart for felles Stadionmarsch. Tradisjonen tro følger vi vår faste rute ned Lindemannsstraβe og besøker gjerne en 2-3 kneiper på veien mot Tempelet, som vi gjerne kaller stadion. Gåturen fra Alter Markt til stadion tar omkring 45 minutter og selv om man er fremme så tidlig som 3 timer før kampstart, så er det nok å gjøre. Området rundt stadion kryr allerede av folk og spesielt populært er Rote Erde. Ved Dortmunds gamle hjemmebane rigges det til en svær utepub på kampdag, hvor både lokalt bier og bratwurst har fri flyt. Man kan også avlegge Dortmunds eget museum en visitt; Borusseum. Vi grep selvfølgelig muligheten og tok en runde i museet hvor alt fra die Meisterschale og gamle kampbrukte drakter til Neven Subotic’ støvler og Jürgen Klopps knuste briller er utstilt. Her får du virkelig kommet deg tett på klubbens fargerike historie.
Etter solide mengder påfyll av tysk kraftkost ved Rote Erde inntrer vi stadion cirka 1 time før kampstart. Südtribune er kjent for å holde høyt trykk under oppvarmingen så vel som kampen, så man kan trygt si at det er noe annet enn det man er vant med i Norge. Vi finner veien til plassene våre opp på Block 38, nabofeltet til der mächtige Südtribune!
Undertegnede ble også invitert av Borussia Dortmund til å være Fähnenträger, altså flaggbærer på indre bane, før avspark. Der fikk jeg veivet med supporterklubbens eget flagg inne i 16-meteren foran Südtribune de siste tjue minuttene før kampstart. Utsikten fra banen tok pusten fra meg. Det var så overveldende og mektig at jeg skalv i hele kroppen. Selv ikke etter hjemkomsten har jeg landet helt. Völlig unglaublich!
Mens kultartisten K. H. Bandosz’ «Heja BVB» oppskriftsmessig erobret stadion var 81.000 mennesker klare for kamp. Dortmund åpnet klart best og tvang et noe rystet Freiburg-lag ned i knestående. Kampen var ikke mer enn 17 minutter gammel da bortelagets høyreback Kiliann Sildillia rev ned Karim Adeyemi for tredje gang og ble møtt med et uunngåelig rødt kort. Hele stadion takket Sildilla for kampen ved å musikalsk rope «Auf wiederseheeen, auf wiederseheeen. Auf wiederseheeen» mens høyrebacken tok de tunge stegene tilbake mot garderoben. Like etterpå var hjemmelaget på nok en visitt i Freiburg-boksen og denne gangen lyktes det. Nico Schlotterbeck hilset tilbake til gamleklubben med nettkjenning, og hele Westfalenstadion hoppet opp i forløsende jubel.
Deretter døde hjemmelagets intensitet litt ut og kampen stanget frem og tilbake mens klokka nådeløst tikket mot sidebyttet. Men «Dortmunds gonna Dortmund», og gjorde like greit det de begynner å bli usaklig gode på: slippe motstanderen inn i kampen igjen. Freiburg var på en ytterst sjelden luftetur i målgården til Gregor Kobel og utnyttet Dortmund-forsvarets tilsynelatende ønske om å gjøre kampen unødvendig spennende. Lagene gikk til pause på stillingen 1-1 til en merkbar frustrasjon blant publikum.
I genuin oppgitthet fikk man tatt seg et taktisk besøk på både toalett, bar og pølsevogn i pausen, med klare forventninger om at dette måtte snus. Kampens andre omgang bjudet på et Dortmund-lag som ikke hadde tenkt å holde supporterne noe annet sted enn på tærne. Rett fra avspark gikk BVB i strupen på Freiburg, igjen. Men denne gangen skapte de også en haug med sjanser. Det tok bare tre minutter før Adeyemi sendte hjemmelaget i ledelsen på nytt og i øredøvende jubelbrøl sto man bare og håpte at Dortmund kunne holde trykket oppe.
Og om de gjorde!
Bare tre minutter senere og med tilskuere hvis puls fortsatt var over 120, demonstrerte de svartgule igjen sine sylskarpe angrepskombinasjoner. Ballen landet til slutt hos mannen alle hadde ventet på skulle score sitt første mål for klubben. Sebastien Haller gjorde ingen feil foran mål og sendte hele stadion ut i monumental og ekte eufori! I det som trolig er det største jubelropet Westfalenstadion har produsert på flere år er det både Bierdusche og klemmer i skjønn forening. Den norske delegasjonen på Block 38 gikk fullstendig av hengslene! Enormt øyeblikk! Det hører også til historien at Hallers første offisielle scoring for klubben skjedde på det som er verdensdagen for kreftsykdom. Historien kunne knapt blitt vakrere. Gänsehaut!
Dortmund var i det gavmilde hjørnet denne lørdagen og hadde enda flere scoringer å by på. Kampens store gigant, Julian Brandt, hadde danset med Freiburg-forsvaret helt siden pausen og skulle omsider få notere sitt eget navn i kamprapporten. Fra utenfor drøyt 25 meter sendte playmakeren av gårde et langskudd som suste inn i lengste hjørne via stolpen. Oppe på tribunen hadde vi knapt verken pust eller stemme igjen, men det hindret ingen fra å gå amok!
Derfra eide hjemmelaget matchen – til rimelig stor frustrasjon for Freiburg-trener Christian Streich. Etter en av kampens mange intense dueller bød Streich på en verbal skuddutveksling med dommeren og ble belønnet med en utvisning i samme åndedrag. «Auf wiederseheeen, auf wiederseheeen, auf wiederseheeen», fyller nok en gang stadion og livet er mildt sagt godt!
Og når man tror man har fått kommet til seg selv igjen så innså man at Gio Reyna har kommet på, banen og Reyna ville leke. Med matchvinnerscoring mot både Augsburg og Mainz ukene i forveien følte han ikke for noe mindre denne gangen. I nydelig kombinasjon med Bynoe-Gittens nærmest sentret han inn 5-1 bak Flekken og satt et vidunderlig punktum. Herlighet for en kampopplevelse!
Med en helt elektrisk stemning på samtlige tribuner og strømninger gjennom hele kroppen takket vi av laget etter kampen. Det var tydelig at spillerne selv var henrykt over seieren der de sto og danset i flere minutter foran Die Gelbe Wand. Det var unison enighet om at dette var sesongens hittil deiligste kampdag, med både brakseier, Bierdusche og Borussia i superform!
Så var det tid for å trekke tilbake mot sentrum og det er jo ingen enkel sak når 81.000 mennesker skal samme vei samtidig. Noen av oss klarte å presse oss på t-banen, mens noen sprekere sjeler tok beina fatt.
Vi regrupperte på Thüringer ved Alter Markt idet kvelden tok inn. På tross av Europa-rekord i ventetid på øl fikk vi omsider påfyllet vi ventet på. Det var ikke vanskelig å tyde stemningen i gjengen da humøret sto i taket, og samtlige var nærmest lykkelige og aldri så lite rørt over det vi akkurat hadde vært med på. Derfra ble kvelden disponert på flere ulike måter. Utesteder som Wenkers, Thier og Antons Bierkönig alle fikk besøk av festglade, tørste nordmenn denne lørdagskvelden, mens noen foretrakk å lade opp til en lang hjemreise med å krype tidlig under dyna.
Søndagen kom dessverre så altfor fort. Det heter at tiden flyr når man har det gøy, og i dette tilfellet gikk den i rakettfart! For de aller fleste var det tid for hjemreise, men noen Borussentroll tok dessuten turen til Münster for å overvære Regionalliga-oppgjøret mellom Preussen Münster og Alemania Aachen på et fullstappet Preussenstadion.
Hjemreisen skjedde i identisk format som reisen nedover, selv om flertallet denne veien valgte Flughafen foran Hauptbahnhof! Mandags morgen var omtrent samtlige reisende Borussentroll tilbake på norsk jord og det neste å gjøre var å starte nedtellingen til neste tur.
Takk til alle reisende for en forrykende opplevelse og ikke minst til Runar for en ytterst herlig gjesteopptreden!
Bis zum nächsten mal und Heja BVB!