Supportertur 2017-2018
Oppsummering av turen:
Takket være en nydelig stykke arbeid av vår kjære Nico Vadøy har nå samtlige deltakere på årets fellestur kommet seg vel hjem, noen kroner fattigere, men en kampopplevelse rikere. Selv om turen for 17/18 sesongen bare var den andre i rekken for undertegnede, skal jeg forsøke å gi en liten rapport fra turen. Både for de som satt hjemme og egentlig hadde lyst til å være der, og for de som var tilstede, men bare ønsker en liten oppsummering av hva som faktisk foregikk.
Skrevet av Nara Therese Lervik
Etter halvspilt sesong var det på tide å ta turen nedover til Dortmund igjen. Freiburg og matchday 20 sto for tur. Busstur og danskebåten var i år byttet ut med Kielferga og tog. For de 21 personene som meldte avreise fra Oslo gikk startsskuddet for årets fellestur torsdag 26.01.
Vi rakk vel knapt å forflytte oss fra fergeterminalen til ferga før Oliver hadde lagt lista for turen - med innkjøp av ei kasse øl.
Det var vel egentlig bare starten på en 20 timer lang fergetur fylt med stiftelse av nye bekjentskaper, festning og et besøk innom den berømte nattklubben.
Fremme ved togstasjonen i Kiel vanket et par timer venting, før ferden gikk videre til Dortmund.
Med «Viks drekkakasse», vinduer pynta med flagg, quiz og bra selskap var alt lagt til rette for en togtur i særklasse. Ikke overraskende nok var det laget til Nico som stakk av med seieren. Det er riktignok ikke førstepremien i quizen, men førsteplassen i kreative lagnavn som vil bli husket i form av Vik’s drekkakasse ft. borussianissen.
«Vik’s drekkakasse er designet for den ulitimate drikkeopplevelsen på tur. Inneholder alt du trenger som øl, potetgull og niste. Rett og slett den perfekte turpartner»
- C.Vik
Må samtidig få bruke dette innlegget til å sende en stille bønn til de andre, mer siviliserte, menneskene som endte opp på samme vogn som delegasjonen fra Norge.
Skrevet av Nara Therese Lervik
Etter halvspilt sesong var det på tide å ta turen nedover til Dortmund igjen. Freiburg og matchday 20 sto for tur. Busstur og danskebåten var i år byttet ut med Kielferga og tog. For de 21 personene som meldte avreise fra Oslo gikk startsskuddet for årets fellestur torsdag 26.01.
Vi rakk vel knapt å forflytte oss fra fergeterminalen til ferga før Oliver hadde lagt lista for turen - med innkjøp av ei kasse øl.
Det var vel egentlig bare starten på en 20 timer lang fergetur fylt med stiftelse av nye bekjentskaper, festning og et besøk innom den berømte nattklubben.
Fremme ved togstasjonen i Kiel vanket et par timer venting, før ferden gikk videre til Dortmund.
Med «Viks drekkakasse», vinduer pynta med flagg, quiz og bra selskap var alt lagt til rette for en togtur i særklasse. Ikke overraskende nok var det laget til Nico som stakk av med seieren. Det er riktignok ikke førstepremien i quizen, men førsteplassen i kreative lagnavn som vil bli husket i form av Vik’s drekkakasse ft. borussianissen.
«Vik’s drekkakasse er designet for den ulitimate drikkeopplevelsen på tur. Inneholder alt du trenger som øl, potetgull og niste. Rett og slett den perfekte turpartner»
- C.Vik
Må samtidig få bruke dette innlegget til å sende en stille bønn til de andre, mer siviliserte, menneskene som endte opp på samme vogn som delegasjonen fra Norge.
Vel fremme i Dortmund gikk turen videre til restaurant Pfefferkorn. Der møtte gjengen som hadde reist fra Oslo, resten av de som skulle være med på turen/kampen. Med drøye 30 supportere på en restaurant kan man vel fastslå at stressnivået på de ansatte var minst like høyt som stemnings- og lyd nivået i gruppa. Etter middag gikk ferden ( for de aller fleste) videre til pub, og da nærmere bestemt Lütge Eck.
Lørdag var det endelig duket for kampdag. De første dukket opp for «frokost» på Wenkers i 9-10tiden. Resten av gruppa kom etter i rykk og napp, litt avhengig av hvordan fredagskvelden hadde utviklet seg. Et par-tre timer og noen liter øl senere begynte ferden mot Westfalen. Etter en liten gåtur, og en obligatorisk øl på Bürgermeister Lindemann, ankom vi stadion drøye to timer før kampstart.
Lørdag var det endelig duket for kampdag. De første dukket opp for «frokost» på Wenkers i 9-10tiden. Resten av gruppa kom etter i rykk og napp, litt avhengig av hvordan fredagskvelden hadde utviklet seg. Et par-tre timer og noen liter øl senere begynte ferden mot Westfalen. Etter en liten gåtur, og en obligatorisk øl på Bürgermeister Lindemann, ankom vi stadion drøye to timer før kampstart.
På Rote Erde snek Yellowwallpod til seg et lite intervju med Karl. Link til det interjuvet finner dere HER
Selv om de sportslige prestasjonene fra hjemmelaget ikke var i verdensklasse denne ettermiddagen, var det lite å utsette på stemninga fra supporterklubben. Om Karl kanskje ble språkforvirra under intervjuet på Rote Erde, så det var det lite forvirring å spore inn på stadion. Når 25 000 fra südtribune piper på eget lag i frustrasjon er det lett å la seg rive med. Karl, derimot, Karl lot seg ikke friste av «gruppepresset». Han la isteden sjela si i det å gå imot strømmen. Han valgte å fokusere på det viktigste - backe eget lag. Den holdninga smittet lett over på resten, og selv om det bare ble 2-2 mot Freiburg hjemme, så var det ingenting å utsette på innsats og stemninga fra block 33.
«Vi drar ikke til Dortmund for å oppleve stemning. Vi drar for å lage stemning»
- Mr. President
Det fantastiske med fotball er at alle forskjeller blir glemt. Inne på stadion spiller det ikke noen rolle om du har kjent sidemannen i 2 timer eller 10 år. I de 2 x 45 minuttene dere står inne på stadion deler dere de samme opp - og nedturene. Da det er ekstra deilig å dele den opplevelsen med andre fra supportergruppa.
Tradisjonen tro endte kvelden etter kamp på Lütge Eck. Jeg kan ikke uttale meg på vegne av alle andre som var tilstede den kvelden, men det hersker vel liten tvil om at stemningsnivået var på grensa til å sprenge skalaen. Selv en trønder oppfostret på sprit og fyll, innså raskt at alle tidligere livshendelser bare kunne gå å legge seg! Jeg kan med hånda på hjertet si at ingen fest eller sosial sammenkomst kan måle seg med stemninga jeg opplevde på Lütcke Eck denne lørdagskvelden.
Greit, Dortmund hadde spilt uavgjort hjemme mot Freiburg. En kamp det egentlig er totalt unødvendig å avgi poeng i. Noen vil til og med gå så langt som å anse det som tap. Personlig kan jeg ikke nekte for at jeg innerst inne var småskuffa. Men i likhet med de drøyt 30 andre rundt meg hadde jeg nettop sett favorittlaget mitt spille kamp, på verdens vakreste fotballstadion. For noen av deltakerene var dette første gang de fikk se BvB live. Det i seg selv var grunn nok til å forsette den gode stemninga på Lütge Eck.
«Vi drar ikke til Dortmund for å oppleve stemning. Vi drar for å lage stemning»
- Mr. President
Det fantastiske med fotball er at alle forskjeller blir glemt. Inne på stadion spiller det ikke noen rolle om du har kjent sidemannen i 2 timer eller 10 år. I de 2 x 45 minuttene dere står inne på stadion deler dere de samme opp - og nedturene. Da det er ekstra deilig å dele den opplevelsen med andre fra supportergruppa.
Tradisjonen tro endte kvelden etter kamp på Lütge Eck. Jeg kan ikke uttale meg på vegne av alle andre som var tilstede den kvelden, men det hersker vel liten tvil om at stemningsnivået var på grensa til å sprenge skalaen. Selv en trønder oppfostret på sprit og fyll, innså raskt at alle tidligere livshendelser bare kunne gå å legge seg! Jeg kan med hånda på hjertet si at ingen fest eller sosial sammenkomst kan måle seg med stemninga jeg opplevde på Lütcke Eck denne lørdagskvelden.
Greit, Dortmund hadde spilt uavgjort hjemme mot Freiburg. En kamp det egentlig er totalt unødvendig å avgi poeng i. Noen vil til og med gå så langt som å anse det som tap. Personlig kan jeg ikke nekte for at jeg innerst inne var småskuffa. Men i likhet med de drøyt 30 andre rundt meg hadde jeg nettop sett favorittlaget mitt spille kamp, på verdens vakreste fotballstadion. For noen av deltakerene var dette første gang de fikk se BvB live. Det i seg selv var grunn nok til å forsette den gode stemninga på Lütge Eck.
Hvor kvelden fortsatte etter Lütcke Eck er både usikkert og lite relevant. Det var uansett en relativt redusert gjeng som forlot A&O hostel grytidlig søndagsmorgen. Togturen fra Dortmund inn til Kiel var av det roligere slaget, men fortsatt få sure miner å spore. Det skal likevel nevnes at noen fant større underholdningsverdi i å plage bakfulle ungdommer enn andre ;)
Etter 4 dager med lite søvn, fotball og festing skulle man nesten forvente en hjemtur preget av laber stemning, men den gang ei. Etter litt søvn/trening og et par «repareringspils» var vel de fleste good to go for en ny runde med festligheter. Selv om noen valgte å gå til køys før klokka vart passert tolv, avtok ikke stemmingen på puben. Der fortsatte festen med mer øl og allsang, et godt stykke ut i de sene nattetimer.
Etter 4 dager med lite søvn, fotball og festing skulle man nesten forvente en hjemtur preget av laber stemning, men den gang ei. Etter litt søvn/trening og et par «repareringspils» var vel de fleste good to go for en ny runde med festligheter. Selv om noen valgte å gå til køys før klokka vart passert tolv, avtok ikke stemmingen på puben. Der fortsatte festen med mer øl og allsang, et godt stykke ut i de sene nattetimer.
Ankomsten i Oslo mandag morgen ble møtt med en real bismak. Ikke bare ble det en realitet at et av årets høydepunkt nå var ved veis ende, men mange forlot også terminalen vel vitende om at det blir lenge til man ses igjen.
For en del av oss, som ikke er bosatt i Osloområdet eller henger på Bohemem hver helg, er denne turen en av svært få muligheter til å møte resten av denne flotte gjengen.
Nå har jeg sikkert prestert å fremstille fellesturen som den fylleturen, men det stemmer altså ikke. Turen handla om mer enn øl, festing og sene kvelder. Den handla minst like mye om samhold, felleskap og drømmer som gikk i oppfyllelse. Det handla om å få mulighet til dele lidenskapen sin med andre.
For en del av oss, som ikke er bosatt i Osloområdet eller henger på Bohemem hver helg, er denne turen en av svært få muligheter til å møte resten av denne flotte gjengen.
Nå har jeg sikkert prestert å fremstille fellesturen som den fylleturen, men det stemmer altså ikke. Turen handla om mer enn øl, festing og sene kvelder. Den handla minst like mye om samhold, felleskap og drømmer som gikk i oppfyllelse. Det handla om å få mulighet til dele lidenskapen sin med andre.
Noen ord fra presidenten:
Jeg vil gjerne takke alle som var med på fellesturen. Det var igjen en helt fantastisk gjeng som var med på stadion. Hver enkelt en av dere gjorde turen så suksessfull som den var - og jeg vil påstå at den var helt perfekt (utenom kampen kanskje).
Det gjør meg svært stolt at vi år etter år greier å samle en så fin og inkluderende gjeng. Vi har hvert år svært forskjellige personligheter, store aldersforskjeller, flere nasjonaliteter, osv. i gruppen, mange har aldri møtt hverandre før. Våre liv og interesser kunne til dels ikke vært mer forskjellige. Og likevel var det en sammensveiset gjeng som reiste sammen i fem dager. Dere passet godt på hverandre, dere jublet og sang i hverandres armer og lagde en kjempegod stemning fra morgen til sent ut på natta. Både de som er faste fellestur-travere og de som var med for første gang. Hver og en av dere er et levende bevis på akkurat det Borussia Dortmund står for:
Jeg vil gjerne takke alle som var med på fellesturen. Det var igjen en helt fantastisk gjeng som var med på stadion. Hver enkelt en av dere gjorde turen så suksessfull som den var - og jeg vil påstå at den var helt perfekt (utenom kampen kanskje).
Det gjør meg svært stolt at vi år etter år greier å samle en så fin og inkluderende gjeng. Vi har hvert år svært forskjellige personligheter, store aldersforskjeller, flere nasjonaliteter, osv. i gruppen, mange har aldri møtt hverandre før. Våre liv og interesser kunne til dels ikke vært mer forskjellige. Og likevel var det en sammensveiset gjeng som reiste sammen i fem dager. Dere passet godt på hverandre, dere jublet og sang i hverandres armer og lagde en kjempegod stemning fra morgen til sent ut på natta. Både de som er faste fellestur-travere og de som var med for første gang. Hver og en av dere er et levende bevis på akkurat det Borussia Dortmund står for:
Borussia verbindet Generationen, Männer und Frauen, alle Nationen. Bilde hentet fra bvb-fanabteilung.de
Og selvfølgelig må det nevnes at vi aldri hadde vært i Dortmund i helgen, hadde det ikke vært for en fantastisk innsats av Nico. Han planla og arrangerte hele turen fra A til Å, med stålkontroll på absolutt hver del av reisen. Han fortjener en enorm takk!
Jeg bøyer meg for øvrig også i støvet for alt det andre Nico har gjort for supporterklubben i løpet av det siste året. Han har virkelig løftet oss flere hakk med sitt engasjement. Vi har igjen jevnlige fellestreff i Oslo - med bedre oppmøte enn noen gang før, vi har nye funksjoner på nettsiden som jeg ikke en gang visste var mulig å få til, vi er i gang med å få på plass en ny logo, for å bare nevne noen av Nicos initiativer. Tusen takk, Nico!