Mot et av sesongens overraskende topplag gikk vi på et ikke ufortjent 2-1 tap i Frankfurt. Våre menn har tydeligvis fortsatt et stykke å gå for å finne en konstant form.
Eintracht Frankfurt startet med knalltøft press mot våre første oppbyggingsledd, noe som sikkert ikke var overraskende for Tuchels lag, men som likevel sjeldent er komfortabelt. Forsvarsspillerne ble presset sterkt, passveiene til Weigl ble alltid dekket og imøtekommende løp fra Castro og Götze ble fulgt hele veien. Samtidig tillot ikke forsvarsrekken til Frankfurt mye rom mellom seg og keeper Hradecky. I teorien skulle dette tilsi at det var et stort tomrom midt på banen, men vi greide heller ikke utnytte dette. De første og største sjansene våres kom utelukkende ved hjelp av lange baller over de pressende leddene opp på de raske spissene Auba og Schürrle, enten direkte eller per stuss over Ramos. En lang ball fra Piszczek tok Schürrle på direkten fra drøyt 15 meters hold, men rett på keeper. En annen sjanse kom når Aubameyang fikk kranglet med seg en klarering etter en dødball forbi to forsvarere i midtsirkelen, og sendte Schürrle alene mot mål. Landslagsspilleren fikk litt dårlig touch på ballen og ble løpt opp, slik at han ble presset ut når han endelig fikk skutt. Resultatet ble som ved første anledning et relativt ufarlig skudd rett på keeper. Tredje sjanse type lang ball ble signert Aubameyang, som etter en stuss fra Ramos og en lobb over forsvareren kom på skuddhold på omtrent ti meter. i ubalanse og presset gikk skuddet forbi stolpen. Det typiske "Tuchel-spillet", med mye ballbesittelse rundt motstanderens 16-meter, var ikke å se. Selv om det virket mer som et taktisk grep av Tuchel selv enn noe laget ble tvunget til av motstanderen, så var det ikke så effektivt som man skulle håpet på. Omtrent halvveis ut i omgangen senket Frankfurt presset ned til egen banehalvdel, uten at det gjorde jobben noe lettere for våre gutter. Vi rykket litt lenger opp med hele laget, men fikk likevel ikke kontroll på motstanderens banehalvdel. Frankfurt greide i denne perioden å komme til en avslutning etter en kontring, men skuddet gikk rett på Weidenfeller. Til pause sto et av ligaens beste forsvarsverk støtt, og det var ingen enkel løsning å se for hvordan dette skulle knekkes. I det minste hadde man også grei kontroll bakover. Men det skulle fort endre seg. Nærmere sagt 15 sekunder etter avspark til andre omgang. Frankfurt starter med ballen på den tradisjonelle måten: kort pasning bakover, lang pasning fram. Noen hodedueller senere åpner Schmelzer på merkelig og unødvendig vis pasningsveien mellom midtstopper og seg selv. Pasningen smekker gjennom, Chandler legger ballen 45 grader ut til Huszti som banker ballen i mål. Kaotisk spill fra begge lag skulle prege de neste minuttene. Det bølget litt mer fram og tilbake, med Frankfurt som det bedre laget akkurat nå. Tydelig misfornøyd tok Tuchel grep og satte i gang et trippelbytte etter 57 minutter: Reus, Rode, Dembele inn. Weigl, Ramos, Schürrle ut. Til defensiv stabilitet hjalp det ikke nødvendigvis, men fremover ble vi hissigere. Spesielt Dembele startet med å ta seg fram over høyre kant i stormsteg et par ganger og skapte et par gode situasjoner. Men etter ti minutter greide Frankfurt å innstille seg til dette også, med et forsterket defensivkonsept. Det var en enkeltprestasjon av Dembele som sørget for den midlertidige utlikningen, som kom litt ut av ingenting. Etter å ha driblet seg over høyresiden kom innlegget til den personen, som alltid scorer: Aubameyang (bortsett fra i kampene der vi setter internasjonal målrekord). Plassert header superspissen ballen i mål, 1-1! Men gleden skulle ikke vare lenge – allerede to minutter senere var Frankfurt på nytt i ledelsen. Denne gangen kommer angrepet over vår høyre side, igjen blir ballen lagt inn i midten og igjen går skuddet inn i mål. Tafatt, passivt forsvar er vel passende ord her. De resterende ti pluss fire minuttene preges av stor oppofringsvilje hos Eintracht, som dermed greier å holde oss i sjakk. Med mer risiko åpner vi selvfølgelig også mer opp bak, og det hadde ikke vært umulig å fange seg ett mål til bakover. Den offensive risikoen gjorde seg nesten betalt i form av Dembele, som fra utsiden av sekstenmeteren hevet ballen over keeper, men i undersiden av tverrligger. Her manglet det én cm i riktig retning for utlikning. Utover det greide vi ikke å komme til nevnverdige sjanser som kunne resultere i flere mål. Laget klagde på en straffesituasjon et godt stykke ut i tilleggstiden – tjavel. Kan diskuteres, men ikke nødvendigvis mer. Selv om det ble tap i dag, "igjen", vil noen si - håper jeg at alle husker at dette laget har (hatt) sine utfordringer. Ikke bare er det helt nytt sammensatt (3 absolutte stjerner ut, et totallig antall unge spillere inn), men også har de slitt med utallige skader, små og store, så langt denne sesongen. I tillegg har det enten vært midtukekamp eller landslagsoppdrag så å si siden sesongen startet - der finnes det lite tid til å trene på samspill, taktikk, og den slags. Fordi laget til tider har spilt helt utrolig godt, er det lett å få på seg den ryggsekken at det skal være normen. Men det er kanskje litt utopisk denne sesongen., i hvert fall på dette stadiet. Vi må nok bare akseptere at prestasjonene vil svinge,. Det vi derimot kan se frem til, er at dette laget så vidt har startet sin ferd. Med hver kamp, med hvert seier og hvert tap, blir disse gutta bedre, individuelt og sammen. Bare tenk hvor langt dette laget kan nå! -referat og børs skrevet av Ole R.
0 Comments
Leave a Reply. |
Social MediaBlueskyEventsBVB på tvkampen.comVæret i DortmundArkiv
November 2024
|