Borussia Dortmund 3-1 Juventus, 1997 Av Marcus J. Olsen – BVB Norway Borussentrolle Champions League-finalen i 1997. Det aller mest uforglemmelige oppgjøret klubben vår har spilt. Det var kvelden hvor vi som underdogs forplantet BVB på verdenskartet og gjorde oss til en av de mest respekterte klubbene i verden. Det var kvelden hvor vi fullbyrdet gullalderen på 90-tallet og skapte magi. Det var kvelden som alltid vil stå høyest når vi snakker om tidenes kamper. Finalens motstander var Juventus, som var regjerende mestre i turneringen. Anført av storheter som Zidane, Deschamps, Vieri og Del Piero var italienerne klare favoritter. De var derimot ikke helt forberedt på tysk dynamitt med en giftig spissduo i Riedle og Chapuisat, et bunnsolid forsvar som blant annet Reuter, Sammer og Kohler utgjorde eller en talentfull 20-åring som var Lars Ricken. Sistnevnte brukte faktisk ikke mer enn 5 sekunder på matta før han sendte hele Borussia til himmels. «Ricken... Lupfen jetzt! JAAAAAA! Fünf Sekunden auf dem Platz!» Ordene tilhører kommentator Marcel Reif og har gått sin seiersgang i Dortmund siden. De vil simpelthen aldri glemmes og de tåler et gjenhør så ofte som mulig. Kveldens storstue var Olympiastadion i München, forhenværende hjemmebane til både Bayern og 1860 München. Det var med andre ord et ypperlig stadion å feire verdens gjeveste klubbtrofé på! Dortmund klamret seg til andreplass i gruppespillet høsten i forveien, á poeng med gruppevinner Atlético Madrid (13 poeng, journ. anm.) som vi både vant og tapte mot. Ellers overvant vi rumenske Steaua Bucuresti i begge oppgjørene, samt at vi noterte oss for én seier og én uavgjort mot polske Widzew Lodz. På denne tiden besto Mesterligaen av kun 16 lag, noe som betød at første utslagsrunde var kvartfinale. Der fikk vi brynet oss på franske Auxerre som vi senket over to oppgjør; 3-1 hjemme på Westfalenstadion og 1-0 i Frankrike. I semifinalen møtte vi hard engelsk motstand i Manchester United. Resultatet både på Westfalenstadion og på Old Trafford endte med 1-0 til Schwarzgelben, etter scoringer av henholdsvis René Tretschok og Lars Ricken. Det var dermed duket for finale mot Juventus, som for øvrig hadde overkommet norsk motstand på veien – nemlig Rosenborg i kvartfinalen. Denne Dortmund-årgangen betraktes av mange som den beste gjennom tidene. Vi har hatt noen spektakulære mannskap i årenes løp; 1965/66, 2001/02 og 2011/12/13 for å nevne noen, men 1997-gjengen rager nok høyest på listen. Her finner vi flere navn som til dags dato er anerkjent for å være blant klubbens aller største profiler, som for eksempel Stefan Klos, Matthias Sammer, Jürgen Kohler, Stefan Reuter, Andreas Möller, Karl-Heinz Riedle, Stéphane Chapuisat, Lars Ricken og ikke minst; Michael Zorc. I tillegg var Ottmar Hitzfeld lagets coach, som frem til Jürgen Klopp ofte ble omtalt som klubbens beste trener noensinne. Lagene var dessuten noenlunde godt kjent med hverandre. De hadde nemlig møttes kun fire år i forveien – i UEFA Cup-finalen. Denne finalen ble spilt over to oppgjør og Juventus dominerte begge kampene (6-1 sammenlagt). Da hadde Juventus to tyskere i troppen; nemlig Jürgen Kohler og Andreas Möller – som i 1997 hadde blitt vitale spillere for Dortmund. Brasilianske Júlio Cesar spilte også for Juventus under finalene i 1993, og var under finalen i 1997 en del av BVB til tross for at han ikke var inkludert i kamptroppen. Ellers hadde også Stefan Reuter og Paulo Sousa en fortid i Juventus, men spilte ikke der da lagene møttes i 1993. Matthias Sammer og Karl-Heinz Riedle var heller ikke ukjent for Juve, da begge spilte i Serie A for henholdsvis Inter og Lazio før de ankom Dortmund. Og det stopper ikke der. Lagene møttes på nytt i UEFA Cupens semifinale på våren i 1995. Den gang var Juventus igjen sterkest. Høsten etter ble dem trukket til samme gruppe i Champions League. Lagene vant hver sin kamp, begge forøvrig på bortebane, men Juventus ble gruppevinner – og gikk hele veien til topps i turneringen. Det var nå ett år siden, og Juventus hadde som du skjønner markert seg som fotball-Europas stormakt. De var klare favoritter foran oppgjøret i München, men nå var det tid for revansje. Det er Juventus som åpner best denne maikvelden. Dortmund utsettes for et tungt press fra italienerne og Vladimir Jugovic er farlig nær ved å sende Juve i føringen i åpningsminuttene. Serberens avslutning stryker utsiden av stolpen, til Dortmunds store lettelse. Etter 29 minutters spill er det imidlertid Dortmund som ryster Juventus! Möller slår en corner som klareres ut til Lambert utenfor sekstenmeteren. Skotten lemper ballen tilbake inn i feltet på første touch og kula daler ned mot Kalle Riedle på bakerste stolpe. Dortmund-spissen demper ballen på brystet før han banker den i nettet bak Juventus-keeper Peruzzi. BVB-spillerne feirer febrilt og den svart-gule fansen er ekstatisk! Intet mindre enn fem minutter senere eksploderer stadion igjen! Ny corner fra Andy Möller svever inn mot boksen. Riedle frigjør seg fra markeringen sin på en måte hvor han har særeie på rommet rundt seg og setter pannebrasken til. Peruzzi er sjanseløs på Riedles prosjektil fra skallen og det står 2-0 til de svart-gule! Dortmund sender sjokkbølger gjennom hele Europa og Juventus ser ikke annet et forvirret ut der de på nytt må plukke ballen ut av eget nett. Det er fotball-romantikk på sitt aller vakreste. Riedle beskriver scoringen slik: «Det var stort sett avgjort da vi satte inn 2-0, ettersom vi hadde et sterkt lag bakover og vi kunne holde på ledelsen. 1-0 er alltid mer farlig. Jeg tror 2-0-scoringen var den mest karakteristiske i hele min karriere.» Det betød riktignok ikke at Juventus hvilte på laurbærene. Like etter scoringen skaper Zidane en målsjanse på egenhånd når han drar med seg ballen innover foran mål og klinker til. Ballen barberer gresset og treffer stolpen bak Stefan Klos. Rett etterpå får Juve corner som klareres av Lambert. De blåkledde får lempet ballen tilbake mot boksen og den lander hos Vieri. Den italienske spissen sliter med å få has på kula og Kree forsøker å pumpe den ut. Klareringen treffer hånda til Vieri som får med seg ballen videre og dunker den i mål. Heldigvis får den ungarske kamplederen Sánder Puhl med seg Vieris håndballspill og annullerer scoringen. Lagene går så til pause. «Vi var fantastiske. Og når vi ledet 2-0 til pause, måtte det noe ekstraordinært til for å slå oss». Slik beskriver Paul Lambert spillergruppens mentalitet ved sidebyttet. Juventus var nettopp laget som kunne by på noe ekstraordinært. Dortmund-spillerne visste at denne kampen var langt fra ferdigspilt. Etter hvilen gikk Juventus rett i strupen på Dortmund. Jugovic lader kanonen fra drøye 20 meter og skuddet har stø kurs for hjørnet til venstre for Klos. Sistnevnte avverger på ypperlig vis. I mangel på rettigheter til bilder fra den uforglemmelige kvelden, kompenserer vi med illustrasjoner av tilsvarende symbolsk verdi. Bilder: bvb-fotos.de Og så etter 65 minutters spill skal det omsider stemme for italienerne. Et kontrollert angrepsspill anført av Zidane og Boksic fører sistnevnte ned til dødlinja til venstre for Dortmund-gållen. Kroaten slår inn foran mål hvor Del Piero har snyltet seg til rom foran Heinrich. Del Piero varter opp med en utsøkt hælflikk og tupper ballen i kassa. Den regjerende CL-mesteren har invitert seg selv inn i kampen igjen.
«Juve presset mye høyere i andreomgang, og med scoringen var kampen naturligvis mye mer åpen igjen. Jeg knakk tåen min på et tidspunkt og fortalte Ottmar Hitzfeld at jeg trengte smertestillende. Det ble så smertefullt at jeg ikke fikk til å løpe, så jeg ble byttet av.» Ordene er hentet fra Kalle Riedles munn når han skildrer hvorfor han ble erstattet av herlige Heiko Herrlich etter 67 minutter. Knappe tre minutter etterpå gjør Dortmund et nytt, og straks mer skjebnesvangert bytte; Lars Ricken erstatter Stéphane Chapuisat. Ricken forteller: «Jeg la merke til at Peruzzi ofte sto langt ute fra målet, og det hadde jeg i bakhodet da jeg kom innpå. Jeg tenkte; Peruzzi står langt ute fra mål, Peruzzi står langt ute fra mål. Og det som skjedde så kunne ikke utspilt seg bedre. Etter fem sekunder på banen så mottar jeg en pasning fra Andreas Möller, og til og med kommentatorene på TV ropte; ‘Lobb ham’! Rett etter Rickens entré stormer Dortmund fremover på kontring. Möller skyver frem en gjennombruddsball som skjærer gjennom Juventus’ forsvar og til en ledig Lars Ricken som stormer mot mål. Ungguttens geniale observasjoner om Peruzzis plassering skal gi avkastning! «LUPFEN JETZT... JAAAAAA!» Røsten fra dypet av kommentator Marcel Reifs lunger fester seg som lim. Ordene er udødelige. På sin første berøring i kampen legger Ricken innsiden til og løfter ballen høyt fra 25 meter. Ballen svever over Juventus’ burvokter og daler ned i det tomme målet. Fotballestetikk av en annen dimensjon fra en vaskeekte Dortmunder Jung! 3-1 og Dortmund punkterer finalen! Ottmar Hitzfeld husker scoringen godt: «Jeg husker det veldig godt fordi han (Ricken) gjorde akkurat slik jeg ba han om. Jeg sa til ham: ‘Lars, gå utpå der og sett den avgjørende scoringen!’ Som trener er du alltid optimistisk og det er en del av jobben å gi selvtillit til en spiller som kommer innpå, og få ham til å oppnå det umulige.» Ricken selv beskriver det som en scoring han setter én av ti ganger, og denne gangen hadde han skjebnen på sin side. Videre forteller han at til tross for at det gjensto 20 minutter av kampen så husket han ikke de siste minuttene. Han hadde scoret det som i praksis da var vinnermålet og de ventet bare på det endelige fløytesignalet. I siste minutt av ordinær spilletid går Andy Möller, med to målgivende, av til fordel for Susi Zorc. Spilleren som i dag gjerne betraktes som tidenes Dortmund-spiller, med både flest kamper spilt og flest mål scoret. Tre minutter på overtid blåser dommeren i fløyta og triumfen var et faktum! Planetens største klubbtrofé tilhørte Borussia Dortmund! München, og Dortmund for øvrig, ble fargelagt i gult og svart. Hjemme i Dortmund ble heltene møtt av mer enn en halv million feststemte, overlykkelige mennesker som feiret i dagevis. Det vil alltid være det største øyeblikket i Dortmunds historie. Underdogs. Dortmunder Jungs. Verdens beste lag. Man kommer ikke høyere, og historien blir ikke vakrere. 1997 vil aldri bli glemt. Du kan gjenskape euforien denne kampen skapte ved å forelske deg i kamphøydepunktene på nytt (med kommentarer fra flere av de involverte): https://www.youtube.com/watch?v=akSFJwLipko&ab_channel=UEFA Kampfakta: Dato: 28.05.1997 Runde: Finale i Champions League Bane: Olympiastadion, München Tilskuertall: 59,000 Dortmunds trener: Ottmar Hitzfeld Dortmunds lagoppstilling: Klos – Kree, Sammer, Kohler – Reuter, Lambert, Sousa, Heinrich – Möller (Zorc 89’) – Chapuisat (Ricken 70’), Riedle (Herrlich 67’) Mål: 1-0 Riedle (29’), 2-0 Riedle (34’), 2-1 Del Piero (66’), 3-1 Ricken (71’) Dagens innlegg konkluderer altså serien Tidenes kamper. Undertegnede håper den har vært til stor fornøyelse for deg som elsker Borussia Dortmund! Rangeringer som dette er bestandig utfordrende, særlig når man må utelate en håndfull andre begivenhetsrike oppgjør. Legger derfor frem noen ærverdige forslag:
Det skal naturligvis produseres mer spennende innhold her i fremtiden, og da ønsker jeg gjerne tips om hva du vil lese om. Det kan være andre kåringer, historier, begivenheter eller personligheter. Ordet er fritt! Bruk gjerne kommentarfeltet under, eller skyt ut forslag i kommentarfeltet på Facebook-gruppen. Avslutningsvis vil jeg vise til denne videoen, som var en promovideo BVB lagde til Champions League-finalen i 2013. Videoen dyrker klubbens kjerneverdier og viser med nydelige illustrasjoner hvor stort fellesskap Borussia Dortmund faktisk er: https://www.youtube.com/watch?v=mWuy_s647g4&ab_channel=BorussiaDortmund «One club. One game. One dream.» Jeg takker for at du har fulgt med og Heja BVB!
0 Comments
Leave a Reply. |
Social MediaBlueskyEventsBVB på tvkampen.comVæret i DortmundArkiv
November 2024
|