Møt Borussentrollene: Karl Roberg

Det er på høy tid at vi stifter nærmere bekjentskap med landets mest engasjerte Dortmund-supportere. I en ukentlig portrett-serie skal vi bli bedre kjent med ulike personligheter i Borussentrolle som lenge har vært aktive og bidragsytende medlemmer og som har en spesiell lidenskap for Borussia Dortmund.

Vi er en stor og god gjeng! Flere i supporterklubben har hatt sterk innflytelse i dannelsen av den sosiale arenaen og det fellesskapet som vi har blitt. Sammen har vi skapt et utstrakt miljø for Dortmund-fans landet over hvor man kan dele lidenskapen sin med likesinnede og delta i ulike forum, samtidig som vi har blitt yndet av Dortmund selv, og klubbens lokalmiljø forøvrig. Men hvordan blir man Dortmund-supporter i lille Norge? Hvilke opplevelser holder våre egne Dortmund-veteraner kjært? Og hvordan svarer de på harde dilemmaer om tysk fotball? Bli med og møt Borussentrollene!

I seriens første portrett møter vi en av landets meste engasjerte Dortmund-supportere! Karl har vært aktiv i fanklubben i lang tid og vi som har vært på fellestur med Karl vet at han ikke holder igjen når det synges på (og utenfor) stadion. 
 
Hvem er du?
Karl Roberg, 31 år. Bor i Lillesand.
 
Hva driver du med til vanlig?
Jeg jobber som lærer på en ungdomsskole i Kristiansand, og underviser i norsk, samfunnsfag og gym. Nå har tyskferdighetene kommet seg såpass at jeg underviser litt i det også.
 
Når og hvordan ble du Dortmund-supporter?
De gylne åra hvor NRK fant ut at Bundesliga faktisk hadde et høyere nivå og underholdningsverdi enn Wigan mot Torquay United. Det var en deilig tid! Dortmund var riktignok ikke på topp pga. den økonomiske krisen etter seriegullet i 2002, men spillere som Jan Koller, Leonardo Dedé og spesielt Tomas Rosicky klarte å frelse meg etter en kamp mot Werder Bremen.
 
Fortell om din aller første Dortmund-kamp live.
Min første kamp var hjemme mot Hannover i 2013. Resultatet ble 3-1, men det er nesten snodig at jeg fikk det med meg. Delvis fordi jeg kom til stadion uten belte på buksa. Jeg hadde nemlig sett meg ut et belte i fan-shoppen som jeg ville ha. Urutinert som jeg var, gikk jeg godtroende inn i køen, for et belte måtte jeg jo ha (ellers ville jeg bruke hele kampen på å holde buksa oppe). Til tross for gode råd fra en noe mer rutinert, men også oppgitt, Oliver Mollenhauer som rista på hodet og gikk alene inn på stadion. Beltet ble likevel kjøpt, selv om det kosta meg de første par minuttene av kampen. Nybegynnerfølelsen ble ikke mindre av at beltet var altfor stort, og buksa hang nede på knærne resten av kampen. Jaja, da fikk jeg i det minste føle på hvordan de kule gutta hadde det det, da sæggemoten var på sitt råeste på slutten av 90-tallet. Oliver skal forresten ha mye av æren for opplevelsen tok seg kraftig opp. Maken til solid opplæring i hvordan man skal være en ekte Dortmunder-Junge, skal du lete lenge etter.
 
En annen grunn til at det var vanskelig å få med seg resultatet, var selvfølgelig at det er enormt mange andre inntrykk som skal fordøyes på Westfalenstadion. En gul vegg som danser foran deg, sanger på et språk du ikke helt behersker, tidenes største Käsebretzel og et par kule beger med Brinkhoffs, er alle faktorer som taler imot. Likevel en helt uforglemmelig tur som la grunnlaget for mange andre besøk.

​Foto: Privat.

Hva er din største opplevelse som Dortmund-fan?
Sesongen 2014/15 var jeg på kamp på høsten, også det var mot Hannover. Til tross for et massivt gul-svart press, så ble det et forsmedelig tap. 0-1 etter en frisparkscoring av Kiyotake. Hele høsten var en enorm skuffelse, og mange husker denne sesongen fordi vi lå på sisteplass til jul. Jeg dro tilbake til Dortmund og Westfalenstadion på våren, for å se den eneste kampen som kunne redde sesongen: Ruhrderby mot de blå. Banespillet var fullstendig overlegent, og som vanlig var vi vitne til et sjansesløseri av en annen verden. En kopi av Hannoverkampen var nært forestående, og fortvilelsen sank inn da stillingen fortsatt var 0-0 etter passerte 75 minutter. Da Aubameyang satte inn 1-0 i det 78. minutt slapp alle hemninger, og jeg husker overhodet ingenting før jeg kikket ned på banen i det 79. minutt, og så ballen trille inn i det åpne målet, og Mkhitaryan løpe jublende mot hjørneflagget. Det var en hinsides rusfølelse av eufori og intens lykke som jaget gjennom kroppen, og da Reus satte inn 3-0 like før slutt, var jeg fullstendig ferdig. Kampens siste kvarter hadde vært en så stor påkjenning at jeg vaklet tilbake til hotellet, og stupte i seng.
 
Hvem er din favorittspiller gjennom tidene, og hvorfor?
Lille Mozart, Tomas Rosicky. For en eleganse, for en genialitet!
 
Hvordan gjør Dortmund det denne sesongen?
Ganske fornøyd så langt, egentlig. Vi henger med i alle konkurranser. Tapet mot et fullstendig overlegent Ajax var tungt å svelge, og gir vel et hint om at vi er litt for små for de aller største titlene denne sesongen også. Likevel er det ikke titteljaget som gjør at du velger å være BVB-fan, da må du i så fall velge deg en annen klubb med helt andre økonomiske muskler.
 
Hva er din største drøm som BVB-supporter?
Å utjevne gapet som har vært frem til Bayern i mange år nå. Jeg ønsker meg at Bundesliga er åpent og spennende hvert eneste år, og at det alltid finnes håp om seriegull helt til siste runde.
 
Noen saftige dilemmaer:
F*ck, marry, kill: Bayern, Leipzig, Schalke.
Dette er jo et fryktelig ufint spørsmål å stille, med tanke på at det bare finnes ett gyldig alternativ for alle tre, men det er vel sånn det skal være med slike dilemmaer, så vi gjør et forsøk på å reflektere litt rundt det.
Kill: Allright, jeg tror vi får kvitte oss med Leipzig først som sist. En sånn klubb har overhodet ingenting i tysk fotball å gjøre, og er en trussel mot hele verdigrunnlaget sporten er bygget på. Jeg ønsker dem virkelig ikke noe godt her i verden.
F*ck: Å ligge med Bayern vil gjøre vondt, men om man står i det, så kan det komme en seier ut av dette også. Vi har jo et stort ønske om å dominere Bayern på banen, kanskje blir vi nødt til å gjøre det utenfor banen også.
Marry: Å gifte seg med Sch***e vil være tidenes mest brutale og konfliktfylte ekteskap, men det er tross alt et ekteskap man vil ha. Jeg er ganske sikker på at selv om mange i gult koste seg voldsomt på smurfenes bekostning i fjor, så er det likevel et savn at man ikke får de ekte Ruhrderbyene denne sesongen (Bochum blir ikke helt det samme).
 
Hva er din «sekundær-klubb» i Tyskland? (En klubb du har et godt øye til)
Borussia Mönchengladbach. En klubb som har fått til imponerende resultater med små ressurser i en årrekke. Også en klubb med en fantastisk supporterbase.
 
Hvilken Dortmund-spiller fra hvilken som helst tidsepoke ville du hatt i laget i dag?
Det er egentlig et litt kjedelig svar, og det er mange spillere jeg liker mye bedre, men hadde vi hatt Achraf Hakimi i troppen nå, så hadde vi vunnet ligaen.
 
Kuba eller Piszczu?
Selvfølgelig takker jeg ja til begge to, men jeg velger Piszczu om jeg må nøye meg med en av dem.
 
Hvilken spiller før Dortmund hente?
Hvis spilleren hadde valgt kvalitetsfotball fremfor lønn, så ønsker jeg meg Hakimi tilbake. Ellers er jeg ofte forsiktig med å ønske meg spillere. Det var ikke mange som ønsket seg Kagawa, Gundogan, Lewandowski eller Piszczek når de kom til klubben (og det er bare for å nevne noen).
 
Lag din Dortmund-ellever bestående av spillere du har hatt et spesielt forhold til.
                                                           de Beer
Piszczu                       Hummels                                Subotic                       Schmelle
 
Kuba                                                  Rosicky                                                          Dedé
 
                        Emmerich                     Koller                        Smolarek
 
Trener: Klopp
 
Her er det et par spillere som jeg ikke har sett spille (de Beer og Emmerich), men det er helt andre grunner til at de er med. Teddy de Beer fordi han virker som en utrolig jovial og trivelig fyr, og som til tross for å være andrekeeper i en så stor periode i karrieren, likevel er så sterkt knyttet til den. Lothar “Emma” Emmerich er med mer som et symbol på klubben enn som spiller. For meg representerer han de verdiene klubben er bygget på ved å være en lokal helt som er udødeliggjort gjennom klubbens maskot. Det er selvfølgelig flere spillere jeg har dette forholdet til, for eksempel Nobby Dickel. Likevel var det Emma som trakk det lengste strået denne gangen.

Undertegnede retter en stor takk til Karl for at du tok deg tid til å la oss bli kjent med deg! Du er en fantastisk bidragsyter for fanklubben og en sann glede å reise på tur med!
Følg med videre da vi skal introdusere flere Borussentroll i tiden som kommer!
Av Marcus J. Olsen - BVB Norway Borussentrolle